Sjekkliste for egenberedskap i krisetid: prepping for nybegynnere

Vil du helst være forberedt dersom krisen skulle melde seg, men du er kanskje ikke helt sikker på hvor du skal begynne eller om du tar de riktige valgene? Denne artikkelen leder deg gjennom de mest grunnleggende punktene for egenberedskap i krisetider. Rådene er jordnære og fornuftige – og gjennomgått av eksperter. Når du har jobbet deg gjennom denne listen, er du klar for å møte det meste som kan komme din vei.

Siste Skanse samarbeider med The Prepared. Denne artikkelen er opprinnelig publisert på theprepared.com, oversatt til norsk og tilpasset norske forhold av sisteskanse.no.

Enten du er bekymret for innbrudd, bilulykker, strømbrudd, flom, skogbrann, naturkatastrofer eller økonomiske og sosiale nedgangstider, så er det avgjørende at du begynner forberedelsene nå. Hvis du venter med beredskap til du virkelig trenger det, så er det allerede for sent.

 

Du er i godt selskap: Millioner av fornuftige mennesker på alle stadier i livet tar beredskap på alvor – og preppebevegelsen vokser etter hvert som stadig flere innser at de ikke kan være avhengig av at andre skal redde dem i en verden som stadig er i endring.

 

Men prepping kan virke komplisert. Og for å gjøre det hele verre, så preges prepping av et småsprøtt og høylytt mindretall, som forurenser fornuftig prepping med ekstremisme, uriktig eller direkte farlig informasjon og tullete nettdebatering om ting som ikke egentlig har noen betydning.

 

Poenget med prepping er å redusere innvirkningen som alvorlige hendelser kan ha på deg og dine og berede grunnen for at du skal komme raskere ovenpå dersom en katastrofe inntreffer. Det er alt!

 

Selv noe så enkelt som et brannslukningsapparat på kjøkkenet er en del av preppingen – en overveldende stor andel av egenberedskap handler med andre ord om alt annet enn atombunkere og skytevåpen.

 

Ikke hopp over denne teksten og scroll nedover for å finne punktlistene. Du vil spare både penger og tid – og bli bedre forberedt – dersom du er tålmodig, leser deg opp og tar imot råd fra andre fremfor å gjøre samme feil som andre nybegynnere gjerne gjør når de vil hoppe over det kjedelige stoffet og gå rett til utstyret. Hemmeligheten bak fornuftig prepping er kunnskap og det å holde seg på rett kurs. Det handler ikke om å fylle en kasse med utstyr og skyve den innunder sengen.

 

Dette er de grunnleggende skrittene mot fornuftig prepping:

  1. Sørg for å ha en ryddig økonomi og så god helse som du er i stand til å opprettholde.

  2. Bygg deg opp et forråd slik at du kan klare deg i to uker i ditt eget hjem.

  3. Vær forberedt på å forlate hjemmet ditt på bare et øyeblikks varsel.

  4. Vær forberedt på hendelser som skjer mens du er borte hjemmefra.

  5. Lær deg grunnleggende ferdigheter og øv på å bruke det utstyret du har.

  6. Del preppingen din med andre, rekrutter flere til egenberedskapssaken og fortsett læringskurven med mer avanserte temaer.

 

I denne guiden vil du finne temaer som blant annet:

  1. Du er ikke alene

  2. Tips og vanlige feil vi gjør

  3. Planlegg for ditt risikobilde

  4. Maslows behovspyramide og 80/20-regelen

  5. Første skritt: økonomi og helse

  6. Tre dager eller to uker?

  7. Andre skritt: Sikre hjemmet ditt

  8. Hva er en bug out bag (BOB) (også kalt fluktsekk) og hvordan passer den inn i egenberedskapen?

  9. Tredje skritt: Bug out bagger (fluktsekker)

  10. Everyday carry (EDC) (også kalt hverdagsutstyr) og get home bags (GHB) (også kalt retursekk)

  11. Femte skritt: Lær, øv og planlegg

  12. Sjette skritt: del kunnskapen og rekrutter andre

  13. Hva nå?

Hvorfor du kan stole på denne artikkelen

 

Denne artikkelen er oversatt fra theprepared.com. Grunnleggerne av The Prepared (som grunnleggeren av sisteskanse.no) var mer eller mindre folk som deg, folk som ville være forberedt på en måte som ikke tok over livet deres. Og vi ble frustrerte over nivået på de ressursene som var tilgjengelig, mye fremsto som upålitelig, lite hjelpsomt og til tider irrasjonelt.

 

Derfor vil vi at det du finner på denne siden, inkludert denne artikkelen, skal være satt sammen og gjennomgått av eksperter på prepping og beredskap. Rådene våre vil være gyldige for en rekke forskjellige mennesker, områder, budsjetter og scenarier.

 

Enkelte bidragsytere på The Prepared har for eksempel undervist piloter i forsvaret om hvordan de skal overleve dersom de må skyte seg ut i fiendtlig territorium, gitt råd til the White House og forsvarsdepartementet i USA, ledet store, veldedige organisasjoner som gir bistand til ofre for naturkatastrofer eller er sanitetspersonell med erfaring fra krigsområder eller mennesker som administrerer hjelp til ofre for hendelser om Katrina-orkanen og skogbranner i California.

 

Hvordan kom du hit? Du er i alle tilfeller i godt selskap!

 

Kanskje bekymrer du deg for den politiske utviklingen, økonomien eller naturkatastrofer? Eller kanskje noen du kjenner til har opplevd en krise, og du har bestemt deg for ikke å være et offer.

 

Uansett hvilke grunner du har for å begynne med prepping, så er du ikke alene: Millioner av mennesker er aktive preppere og alle har sin egen grunn.

 

Uansett hvilket politisk syn du har, hvor gammel du er eller hvilken bakgrunn du har, så kjenner du antakelig til noen som har gjort tiltak for å øke egen beredskap. Men de snakker kanskje ikke så høyt om det. Vi har til og med opplevd ektepar som prepper på hver sin kant og som lurer på hvordan de skal fortelle det til partneren sin uten at det virker sært. Og så finner de ut at de tenker helt likt begge to!

 

Tips og typiske nybegynnerfeil

 

Mange av disse tipsene kommer fra denne artikkelen. Her er noen av de viktigste punktene:

  • Ikke kjøp ferdige beredskapskasser. 98 prosent av dette er ikke verdt prisen.

  • Du vet ikke når du får bruk for beredskapslageret og utstyret ditt, derfor skal det alltid være tilgengelig.

  • Du vet ikke hva som kommer til å skje, så unngå å basere preppingen på for konkrete planer og scenarier.

  • Vær realistisk og praktisk. Unngå zombie- og Rambo-fantasier. Tenk heller på det som er mest viktig og husk at det enkle gjerne er det beste.

  • Ikke la prepping overta tilværelsen. Vi skal nyte det gode livet i dag, ikke gli ned i et depressivt dommedagsmørke eller bruke opp alle sparepengene våre på utstyr og beredskapslager. Vi kan forberede oss uten å oppgi hverdagen – akkurat slik vi kan kjøpe en livsforsikring uten at vi avslutter livet vårt av den grunn.

  • Ignorer støy og ekstreme meninger på nettforum og sosiale medier. Fortell hva du selv mener og står for – eller finn et annet sted å være.

  • Prepping er hyggelig i et felleskap – du kan lære mye og finne nye venner gjennom en rekke ulike organisasjoner (for eksempel Røde KorsNorsk folkehjelpSpeiderenamatørradioklubberturgrupper og så videre).

  • Unngå å blande sammen utstyret ditt. Det kan være fristene å bruke noe av utstyret fra BOBen (bug out bagen/fluktsekken) når du skal på tur, men da kommer gjerne hverdagen i veien og utstyret er ikke der det skal være når du virkelig trenger det.

  • Hvis du ikke har et stort budsjett til prepping, så er det bedre å kjøpe færre ting av høy kvalitet, enn billig skrap som går i stykker når du virkelig trenger det. Man kan preppe uten å bruke mye penger, men da handler det om å lage ting selv (DIY – do it yourself) eller å kjøpe brukt. Løsningen er ikke å handle avgjørende utstyr på Nille.

  • Unngå å kjøpe en haug med stæsj for deretter å stue det vekk i et skap. Du er ikke forberedt før du øver deg med utstyret ditt og trener på planene dine.

  • En BOB (bug out bag/fluktsekk) er ikke bare noe du skal ha for å komme deg til en forhåndsbestemt destinasjon – det er bagen du først tar tak i når du må forlate hjemmet ditt.

  • Det er feil å legge spesifikke planer som «jeg skal reise hit eller dit» eller «jeg blir hjemme uansett hva» – alvorlige hendelser og krisetider tar ikke hensyn til planene dine. Det betyr at du må forberede seg på både å reise og å bli værende hjemme.

Beredskap basert på ditt risikobilde

 

På nettforumer er det er ganske vanlig at nybegynnere spør om råd og mer erfarne preppere svarer med spørsmålet «hva forbereder du deg på?» for deretter å utforme svaret sitt basert på et spesifikt scenario.

 

En slik fremgangsmåte er ikke 100 prosent feil, og det bidrar til å holde preppingen jordnær fremfor dommedagsaktig.

 

Men i praksis kan en for spesifikk tankegang gi tunnelsyn, noe som bidrar til at preppingen blir mindre effektiv og anvendbar. I tillegg bidrar det til inntrykket om at det finnes et utall ulike måter å preppe på.

 

Det er viktig å vite at grunnleggende prepping er helt likt for 98 prosent av befolkningen – uavhengig krisescenario.

 

Prepping blir ikke komplisert før du beveger et godt stykke utover det grunnleggende – for eksempel hvis du vil anlegge en innendørs grønnsakshage i en liten byleilighet eller du har helt spesielle medisinske behov.

 

Spesifikke scenarioer og unike risikobilder kommer som et ekstra lag på toppen av den grunnleggende preppingen. Hvis du bor i et strøk utsatt for flom eller storm, bør kanskje flom- eller stormsikring komme høyt opp på beredskapslisten. Men det helt grunnleggende, som utstyr og forsyninger for fjorten dager og en bug out bag (fluktsekk) er likt for alle.

 

Maslows behovspyramide og Pareto-prinsippet (eller 80/20-regelen)

 

Vi snakker mye om 80/20-regelen (Pareto-prinsippet) og hvordan denne tankegangen skal være en ledsager i preppingen.

 

Den første innsatsen du gjør, nemlig 20 prosent av jobben, vil kunne dekke 80 prosent av sannsynlige krisescenarier du kan komme ut for. Det å klatre fra 80 prosent til 100 prosent krever langt mer tid, innsats og penger.

 

Prinsippet er en kongstanke i preppingen. Du bør for eksempel forberede deg på de 80 prosentene av sannsynlige scenarier og ikke de få prosentene med usannsynlige scenarier, som for eksempel en gjeng fascistzombier som angriper jorda fra en radioaktiv asteroide.

 

Maslows behovspyramide er et populærpsykologisk prinsipp som forklarer hva vi mennesker trenger for å overleve, trives og utvikle oss. Behovspyramiden er organisert etter nødvendighet.

Maslow's_Hierarchy_of_Needs2.svg.png

Bilde: Lord Belbury (brukt med tillatelse).

Fundamentet er naturligvis det helt grunnleggende, som luft, vann og ly. Mange preppere referer ofte til treminuttersregelen: Du kan overleve i tre minutter uten luft, tre timer i dårlig vær uten ly, tre dager uten vann og tre uker uten mat.

 

Når du har dekket det grunnleggende i behovspyramiden, så kan du tenke på nivået ovenfor og så videre. På toppen av pyramiden finner vi for eksempel selvrealisering, som handler om å drive med hobbyer og «finne seg selv».

 

Du kan bruke behovspyramiden og paretoprinsippet for å holde preppingen din effektiv og jordnær. Det er for eksempel bedre å ha fire kjedelige måltider på lager enn to spesielt gode måltider.

 

Tro det eller ei, vi har sett folk gjøre feil som dette gang på gang. «Jeg vil helst ha sjokolade og en Game of Thrones-bok i bug out bagen min – hva er poenget med å overleve uten godteri og underholdning?». Nei, feil! #badprepper

 

Første skritt: Få orden på helsen og økonomien

 

Økonomi og helse er det som mest sannsynlig vil kunne utfordre deg gjennom livet – og siden du er en fornuftig prepper, så prioriterer du nettopp dette først.

 

Selv om norsk folkehelse i hovedsak er god, utvikler stadig flere av oss fedme og overvekt, flere lever også med kroniske sykdommer. Krisetider kan gjerne være mer fysisk utfordrende enn det sedate sofalivet. Ta ansvar for din egen helse i dag. Da stiller du bedre forberedt i morgen.

 

Du bør ikke bruke penger på utstyr og beredskapslager utover det helt essensielle (som for eksempel vann og mat for to uker) uten at du først tar grunnleggende økonomiske grep, som å spare opp til en bufferkonto (som kan redde deg ved uforutsette utgifter), lage nedbetalingsplaner for gjeld og sørger for pensjonssparing.

 

Det samme gjelder helsen din. Det er vanskelig å overleve en krise dersom du synes det er tungt å gå opp en trapp, har en eller flere avhengigheter eller sliter med å holde hodet kaldt når kroppen jobber mot ytre påkjenninger.

 

Og ikke glem andre voksenting som forsikring og vedlikehold. Har du for eksempel skrevet testamente? Vet familien din hva de skal gjøre, dersom du kommer utfor en ulykke og blir så skadet at du ikke lenger kan kommunisere? Vil du bli holdt i live i kunstig koma? Har du ordnet med tilganger til kontoer og kanskje også sosiale medier i de tilfellene der du selv blir borte?

 

72 timer eller 2 uker

 

Det er ganske vanlig at beredskapsguider anbefaler mat, vann og utstyr så man klarer seg i i 72 timer (tre døgn). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier for eksempel at hvis «strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv i minst tre døgn».

 

De tar feil. Å overleve i 72 timer er selvsagt bedre enn ingenting, men de fleste eksperter i dag mener at du bør være forberedt på å klare deg i minst to uker for å være forberedt på de fleste sannsynlige krisescenarier.

 

Enkelte, som for eksempel Røde Kors, har oppdatert anbefalingene sine og sier nå at man bør har forsyninger for tre dager i tilfelle evakuering, men for to uker hvis man må være hjemme.

 

Nødetatene og sykehusene våre kan raskt blir overbelastet. Systemene er ikke utviklet med tanke på plutselige og vidtrekkende katastrofer. Nylige katastrofer som Harvey-orkanen, den japanske tsunamien, jordskjelvet på Haiti og skogbrannene i California er talende eksempler der mennesker måtte evakuere eller ble isolert fra hjelp i ukevis – ikke for tre dager.

Andre skritt: Forbered hjemmet ditt slik at du kan klare deg i to uker

 

Vi begynner hjemme. Det er her du tilbringer mest tid, og det er også her du antakelig vil klare deg best gjennom en krise. Det er gjerne også derfor myndighetene ber folk holde seg hjemme i krisetider.

 

Eksempler på aktuelle scenarioer:

  • du får plutselige og store utgifter eller mister jobben – og hele budsjettet ditt ryker

  • en alvorlig hetebølge gjør at skoler og arbeidssteder må stenge

  • elektrisiteten eller vannet forsvinner i en eller flere dager

  • uvær fører til flom der du bor

  • en epidemi sprer seg, og du blir pålagt hjemmekarantene

  • opptøyer, plyndring og uroligheter

  • en nærliggende by eller område blir angrepet av et fiendtlig land

  • total katastrofe (SHTF (shit hits the fan)

 

Målet er at du skal overleve hjemme i minst to uker uten hjelp fra andre – altså uten hjelp fra venner, naboer, familie eller infrastruktur. Det betyr at du ikke kan regne med elektrisitet, kommunikasjon (som mobil eller internett), hjelp fra nødetatene, ambulanse og så videre.

 

Sjekkliste for egenberedskap hjemme

  • Vann: ha minst tre liter per person per dag. For en familie på fire betyr det 168 liter vann. I tillegg bør du ha verktøy til å rense urent vann, som filtersystemer eller vannrensetabletter.

  • Mat: ha minst 23 000 kalorier per person (cirka 1500 kalorier per person per dag) med lagringsvennlige matvarer som er spiseklart eller som bare trenger kokende vann eller oppvarming før du kan spise det. Dette kan gjerne være hyllevarer fra matbutikken, ting du spiser til vanlig, eller preppevennlig mat som kan holde seg i evigheter.

  • Ild: lightere, fyrstikker og alternative tennkilder (som tennstål)

  • Lys: hodelykter, lommelykter, stearinlys og lanterner (for eksempel oljelamper)

  • Ly: telt eller tarp (selv noe helt billig) kan være praktisk for å lage improvisert ly eller tette åpninger i huset

  • Medisinsk utstyr: førstehjelpsutstyr, medisiner du og dine er avhengig av og et utvidet utvalg utstyr for de tilfellene der du er overlatt til deg selv uten tilgang på leger eller tannleger

  • Hygiene: våtservietter, desinfeksjon og såpe

  • Kommunikasjon: en batteridrevet DAB-radio (og kanskje en amatørradio, dersom du vet hvordan du skal bruke den)

  • Strøm: mange batterier, også oppladbare og batterilader (og du bør ha en solcellelader i bugoutbagen (fluktsekken) din, og kanskje en ekstra for hjemmebruk?

  • Verktøy: øks, spade, hansker, skiftenøkler, strips, gaffateip og så videre

  • Selvforsvar: dette kommer helt an på dine personlige preferanser, men punktet kan inkludere alt fra innholdet i verktøykassa til jaktvåpen og vernevester

  • Kontanter: sørg for å ha så mye kontanter som mulig på lager (uten at det går utover hverdagslivet)

  • Dokumenter: fødselssertifikater, pass, forsikring, eierskapsbevis, kart, bilder av familiemedlemmer og så videre – sørg for en fysisk kopi i tillegg til en digital kopi på en minnepinne

  • Nødetater og nærområdet: Ha tilgang til viktige telefonnumre og vit hvor nærmeste sykehus, apotek og legevakt befinner seg

 

Alle bør forstå «først inn–først ut»-modellen (lagre det du bruker, og bruk det du lagrer). Det er en enkel metode å bruke for å bygge et beredskapslager uten at det koster ekstra penger og tid. Metoden gjelder for vann, mat og forbruksvarer som for eksempel batterier og toalettpapir.

 

Vann er essensielt, og du skal ikke overlate det til tilfeldighetene. Ikke regne med at du har tid til å fylle opp badekaret eller løpe til butikken for å kjøpe femlitersdunker. Sørg for vann på forhånd og bruk egnete vanntanker.

 

Mat er ikke like viktig som vann, de fleste av oss kan overleve i flere uker uten mat. Derfor trenger du ikke, når det gjelder den grunnleggende preppingen, å tenke på å skaffe mat ved hjelp av dyrking, jakt eller fiske. Førstelinjen handler bare om å lagre et ekstra utvalg av lagringsvennlig forsyninger.

 

Dette kan du gjøre på to ulike måter:

 

  • Kjøp ekstra av det du vanligvis kjøper i matbutikken

  • Kjøp overlevelsesmat som du ikke åpner før ved en krise

 

Fordelen med å forholde seg til matbutikken er at du ikke ender opp med mat du kanskje aldri vil bruke, og i en eventuell krisetid så kan du stadig spise det du vanligvis spiser. En ulempe er at du trenger mer lagringsplass enn det du gjør hvis du går for overlevelsesmaten. Og hvis du ikke har for vane å lage så mange måltider hjemme, er det begrenset hvor mye du kan lagre uten at maten blir dårlig.

 

Mat som du ikke åpner før en krisetid er dyrere, men opptar mindre plass på like mange kalorier. Det krever også minimalt med tilberedelse og kan ligge i skapet i 20–30 år.

Hva er en fluktsekk (bug out bag)? Bør jeg ha en?

 

Katastrofer kan inntreffe når som helst, og kanskje har du bare noen sekunder på å forlate hjemmet ditt. Eller kanskje får du en kjempefordel ved å være tidlig ute – du er allerede på vei mens andre surrer rundt og forsøker å pakke.

 

Derfor handler det å være forberedt om ha en sekk som alltid er pakket og klar for bruk – uansett hva som skjer. Da vet du at du har det du trenger - ikke bare for å overleve, men også for å takle utfordringer underveis og kanskje hjelpe andre rundt deg.

 

Fluktsekken er avgjørende – den vil kunne redde deg selv om det er det eneste du gjør av prepping.

 

Å sette sammen fluktsekken er på mange måter likt som det å bygge et utstyr- og forsyningslager hjemme. Og siden sekken alltid skal være hjemme, så kan du bruke utstyret derfra i en nødsituasjon.

 

Du skal ikke regne med at bilen din er tilgjengelig eller at veier er kjørbare, derfor må fluktsekken være bærbar. Det betyr at du bør pakke så lett som mulig og samtidig ta hensyn til omgivelsene (for eksempel kaldt og vått vær).

 

Noen tenker kanskje at fluktsekken utelukkende er noe du bruker langs en forhåndsbestemt fluktrute, for eksempel til hytta. Det kan skje, men samtidig er det en tanke som bryter med de fornuftige prepperprinsippene.

 

Og noen sier kanskje: «Jeg ser ikke for meg et realistisk scenario der jeg trenger å forlate hjemmet mitt for mer enn noen dager.» Du kan naturligvis la vær å pakke en fluktsekk, men det betyr at du stiller dårligere forberedt. Poenget er at du ikke vet hva som kan skje, så hvorfor ikke ha en ferdigpakket sekk som alltid er klar og som kan komme til nytte ellers i huset? Det eneste rasjonelle tilfellet vi kommer på når det gjelder å droppe fluktsekken er for veldig gamle eller veldig syke mennesker som vil få enorme problmer dersom de forlater hjemmet.

 

Det er utallige situasjoner der det å ha en fluktsekk klar kan utgjøre forskjellen på liv og død – eller i det minste forskjellen mellom en problemfri tilværelse og en usikker, kostbar og smertefull tilværelse. Her er noen eksempler:

 

  • Myndighetene beordrer evakuering, og du vil komme deg av sted mens alle andre pakker og trafikken ennå flyter lett.

  • Du trenger å reise et sted raskt (kanskje et familiemedlem ligger for døden), og du har ikke tid til å pakke.

  • Du våkner om natten av at huset ditt brenner eller en skogbrann nærmer seg.

  • Noen skader seg i nærheten, og du tar med deg sekken (der du har pakket førstehjelpsutstyr) og gjør det du kan for å hjelpe.

  • Uvær, flom eller ras kommer overraskende på deg, og du må tilbringe lang tid på et evakueringssenter.

  • Konflikt og uroligheter sprer seg i nærheten, og du ser nytten i komme deg unna.

  • Innbrudd eller vold i hjemme tilsier at du bør stikke av raskt.

 

Fluktsekken har det du trenger for å overleve, som vann og ly, i tillegg til det du trenger for å komme deg på beina igjen, som viktige dokumenter og bilder av familien.

 

Og her kommer utfordringen: Hvordan setter du sammen en fluktsekk som har alt du trenger for å overleve og komme deg til hektene igjen? Hvordan pakker du en sekk som er klar for så mange situasjoner som mulig?

 

Tredje skritt: fluktsekker for voksne

Eller mer presist: en fluktsekk for alle som er i stand til å bære. Mange familier setter sammen en egen sekk til barna når du blir rundt 10–12 år gamle, men tilpasser utstyret til alderen.

 

Her finner du en komplett og prioritert pakkeliste for fluktsekken – det blir for mye å inkludere på denne siden. Du kan lese om hvorfor ekspertene prioriterer som de gjør og hvordan man kan prioritere utstyr fordelt på tre ulike nivåer.

 

For eksempel, en grunnutrustning i fluktsekken bør inneholde:

 

  • Førstehjelpsutstyr, nivå 1

  • 1 liter vann i en solid flaske

  • Sammenleggbar vannbeholder

  • Vannfilter

  • Vannrensetabletter

  • Mat som er spiseklar

  • 2 lightere

  • Opptenningshjelp

  • Hodelykt

  • Kniv

  • Multiverkøty

  • 15 meter tau (for eksempel paracord)

  • Tarp (eller presenning)

  • Vannbestandig papir og penn

  • Dokumenter (fysiske kopier og digitale kopier)

  • Kontanter

  • Konsentrert såpe

  • Toalettpapir

  • Neglklipper

  • Lue/hatt

  • Sokker

  • Genser/bukse

  • Undertøy

  • Ytterjakke/skalljakke

  • Skjerf/hals

  • Dab-radio (og/eller toveisradio)

  • Ladekabler og veggkontakt

  • Batteribank

  • Vernemaske

  • 2 solide søppelsekker

  • Oppbevaring (20 liters vanntett pakkpose og 5 lynlåsposer på 1–2 liter)

 

Fjerde skritt: Retursekk (get home bag), hverdagsutstyr (everyday carry) og utstyr i bilen

Hva skjer dersom du kommer i en krisesituasjon, og du ikke er hjemme?

 

Du kan naturligvis ikke gå rundt med en diger ryggsekk til enhver tid., så poenget må være å ha tilgang til nødvendig utstyr der det passer seg hverdagslivet – folk flest har et rutinepreget og forutsigbart hverdagsliv, og det er en stor fordel.

 

Eksempler på scenarier:

  • En blødende og full ungdom surrer gatelangs en fredagskveld.

  • T-banen (eller trikken eller bussen) stanser mellom stasjonene.

  • Du blir vitne til en alvorlig trafikkulykke i tett trafikk, og det kan ta lang tid før nødetatene kommer frem.

  • Du blir forsøkt ranet eller overfalt på vei hjem fra fest.

  • Noen angriper tilfeldige personer på gata eller i et kjøpesenter.

  • Et jordskjelv (eller ras eller flom) utvikler seg mens du er på jobb, bilen din er plutselig utilgjengelig, og du er en halvtimes kjøretur hjemmefra.

  • Russland bestemmer seg for å avbryte spahelgen din ved å angripe nabobyen med en atomrakett.

 

For folk flest i moderne samfunn vil scenarier som dette bety at du får bruk for:

  • En retursekk (get home bag), som ligger i bilen, i skapet på jobben, på kontoret eller andre steder der den ikke er i veien, men samtidig er tilgjengelig.

  • Hverdagsutstyr som du alltid har på deg, enten på kroppen eller i en veske eller mindre sekk.

  • Utstyr i bilen. Og selv om du har en retursekk i bagasjerommet, så er det også lurt å ha utstyr som kan hjelpe deg dersom du får problemer med bilen.

 

Konseptet med en retursekk handler om at du skal komme deg hjem, nettopp fordi hjemmet ditt er stedet der du antakelig vil klare deg best i en krisesituasjon. Men en retursekk kan også være det eneste utstyret du har tilgjengelig i tilfeller der du ikke kan eller bør bevege deg i retning av hjemmet ditt. For å ta et ekstremt tilfelle, se for deg et angrep med biologiske våpen et sted mellom der du befinner deg og hjemmet ditt. Eller for å ta et eksempel som kan være enklere å relatere seg til: Tenk om du må tilbringe natten i bilen på grunn av en snøstorm.

 

En retursekk er med andre ord ganske likt en fluktsekk, men den befinner seg utenfor hjemmet ditt. Du bør bruke og modifisere sjekklisten for fluktsekker, når du pakker retursekken.

 

Dette er noen vanlige forskjeller mellom retursekker og fluktsekker:

  • Bagasjerom i bilen kan bli veldig varme (og kalde), derfor bør du unngå mat og medisiner som ikke tåler oppbevaring ved over 35 varmegrader (eller frysing).

  • Fyll vannflasker og andre beholdere til 85 prosent av kapasiteten. Da gir du væsken rom til å utvide seg når den fryser ved minusgrader.

  • Det kan være en forskjell på hva som er lov å oppbevare i en bil (eller på kontoret) og hjemme. Det bør være med i vurderingen din.

 

Hvis du bruker bilen hver dag, så er bagasjerommet et godt lagringsalternativ. Dersom du bruker offentlig transport, så er kanskje arbeidsplassen bedre egnet. Noen går til og med så langt at de lagrer retursekken sin et sted mellom hjemmet og arbeidsplassen.

 

Hvis du ikke har anledning til å lagre en sekk noe sted, så bør du innarbeide det mest nødvendige utstyret (for eksempel vannfilter) i vesken eller sekken du bruker hver dag.

Hverdagsutstyr (EDC: every day carry)

 

Siden dette utstyret er ting vi bærer med oss til enhver tid, så blir vekt og størrelse spesielt viktig:

  • Nødopplysninger (for eksempel på et laminert kort i lommeboken)

  • Mobil

  • Batteribank

  • Lommelykt

  • Lommekniv (pass på å overholde norsk lov)

  • Multiverkøy (som kanskje også har en kniv, og igjen må du overholde norsk lov)

  • Lighter

  • Paracord (tau)

  • Grunnleggende førstehjelpsutstyr

  • Vernemaske

  • Værbestandig notatbok og penn

  • Utstyr for selvforsvar (som igjen følger norsk lov)

  • Kontanter og/eller kredittkort som er skjult

 

Alt dette utstyret kan du fordele slik det er hensiktsmessig. Mange har for eksempel mobilen og lighteren i lommen, lommelykten på nøkkelknippet, multiverkøy i beltet, paracord som armbånd og førstehjelpsutstyr, vernemaske, batteribank, notatbok og lignende i vesken eller sekken.

 

Bilen

Hvis du har en bil, bør den inneholde utstyr for nødsituasjoner langs veien. Utstyr som dette trenger du ikke pakke i en sekk, for det er ikke videre sannsynlig at du vil måtte bære det over lengre avstander.

 

Her er utstyr som kan være hensiktsmessig å ha i bilen:

 

  • Nødopplysninger i hanskerommet

  • Kart

  • Vindusknuser og setebeltekutter

  • Nødteppe/redningsfolie (1–2 stykker)

  • Et skikkelig teppe eller en ekstra jakke

  • Hatt, solbriller og solkrem

  • Lue og varme klær

  • Startbatteri

  • Startkabler

  • Slepetau

  • Nødbluss

  • Reservedekk

  • Felgkors

  • Jekk

  • Reparasjonssett for dekk (for eksempel til å plugge hullet)

  • Isskrape

  • Frostsikker spylevæske

  • En liten spade (for eksempel en sammenleggbar spade for å grave fri dekk som har kjørt seg fast)

  • Sand eller pukk (for å strø når det er glatt)

  • Gripematter

  • Grunnleggende førstehjelpsutstyr

  • USB-lader (overgang til sigarettenneren)

  • Vann og vannfilter

Femte skritt: Lær, øv og planlegg!

 

Det holder ikke bare å ha en masse utstyr, overlevelseseksperter vet at gode forberedelser består av utstyr, evner, planlegging og øvelser.

 

Det betyr at du ikke er særlig godt forberedt dersom du kjøper en masse greier som du stuer bort i skapet.

 

I en nødsituasjon ønsker du ikke være avhengig av utstyr som du aldri har brukt før. Selv om det meste kan virke enkelt nå, så kan fort hjernen bli overarbeidet dersom kaoset herjer rundt deg.

 

Og det finnes en haug med billig utstyr for friluftsliv som faller fra hverandre med en gang du skal bruke det i felt. Eller kanskje den evigvarende overlevelsesmaten du kjøpte på et overskuddslager slett ikke passer magen din, og du finner først ut av det når du må slite med diare på verst tenkelig tidspunkt.

 

Når du har fått det kritiske utstyret på plass – i hjemmet og i fluktsekken – så er det på tide å lære seg helt grunnleggende ferdigheter. Det kan du gjøre samtidig som du avanserer i utvalget av utstyr, hjelpemidler og planlegging.

 

Selv om du kan finne enkelte gode råd gratis på YouTube, så er det vanskelig å vite hva som faktisk fungerer i praksis og hva som bare er noe tilfeldig tull som et eller annet menneske har fått høre av bestefaren sin. Vi har mistet tellingen over hvor mange tilfeldige videoer på nettet som lærer bort ubrukelige metoder som for eksempel å stappe en tampong inn i et skuddsår.

 

Øk kunnskapen din med nettkurs om overlevelsesteknikker og hvordan du skal takle medisinske utfordringer når du er alene eller hvordan du skal finne og rense vann. 

 

Dette er noen gode steder å begynne (på engelsk):

 

Etter hvert som du lærer mer om prepping, må du ikke glemme å holde kunnskap og evnene ved like på samme måte som du trener med utstyret ditt.

 

Det er også på tide å få en rutine på å gå gjennom forsyninger og utstyr en gang i året eller en gang i halvåret. Sjekk alt, bytt ut ting som er blitt for gammelt, skift fra vinterklær til sommerklær i fluktsekken, oppdater kontaktinfo og så videre.

 

Denne årlige gjennomgangen er også en god tid for å arrangere noen øvelser med familien.

 

Sjette skritt: Del informasjon og rekrutter andre

Prepping er mer effektiv – og mer morsomt – når du deler på ansvaret med venner, familie og naboer.

 

Det er omtrent som et pyramidespill bare at alle faktisk tjener på det til slutt.

 

En del preppere av den gamle skolen har nok lagt seg til en ensom-ulv-mentalitet. Alt skal være hemmelig, og de ser for seg å vandre gjennom ødelandet med hagla og en bikkje mens verden kollapser rundt dem.

 

Men det er ikke sånn det fungerer. Under depresjonen i USA for eksempel har studier vist at områder som tenkte og jobbet i et fellesskap klarte seg mye bedre enn folk i områdene der alle holdt seg for seg selv.

 

Mer: Hvordan du skal snakke om prepping med dine nærmeste

 

Du vil nok ikke dele alt om preppingen din med mennesker du ikke kjenner – verken på sosiale medier eller med åpenbare tegn i og rundt hjemmet ditt. Hvorfor gjøre deg selv og forsyningene dine til et mål under en krise?

 

Men familie, venner, naboer og kollegaer er alle mulige rekrutter. Ikke bare vil du føle deg bedre hvis du hjelper andre til å innse betydningen av prepping, men du blir bedre forberedt selv med en buffersone rundt deg.

 

Tips: Send lenker til gode artikler (for eksempel denne) til venner og kjente eller denne artikkelen om DSBs liste over ting du bør ha hjemme. Det er en enkel måte å dele kunnskap på som ikke blir oppfattet som rar eller overdrevet.

 

Frivillige organisasjoner, som Røde Kors og Norsk folkehjelp, gir gratis førstehjelpskurs til medlemmene sine. Meld deg inn, ta kurs og bli en som kan bidra i en krisetid.

 

Hva nå?

Når du har kommet så langt er du ikke lenger en nybegynner. Bra jobba! Ta deg en velfortjent pause og la tanker om ulike krisescenarier ligge.

 

Hvordan du utvikler deg videre herfra kommer an på målene dine og omstendighetene. Generelt kan vi si at folk pleier å:

  • Utvide tiden de kan klare seg hjemme uten strøm og vann, som gjerne handler om å utvide matlageret (for eksempel vann og mat for måneder eller år) eller gjøre hjemmet mindre avhengig av infrastrukturen i samfunnet.

  • Setter seg inn i mer avanserte former for utstyr, for eksempel jakt, skytevåpen eller buer.

  • Utforsker muligheter for å skaffe mat gjennom dyrking eller husdyrhold, selv om det er snakk om en liten grønnsakshage innendørs eller kaniner som bidrar til proteinforsyningene.

  • Utforsker muligheter for å samle og lagre regnvann.

  • Kjøpe eller sette sammen en fluktbil

  • Blir mer kunnskapsrike om å lage mat hjemme, konservere, mekking og vedlikehold, kompostering og andre teknikker som kommer godt med i hjemmet.

  • Bygger et bibliotek med bøker som handler om prepping og overlevelse slik at man ikke er avhengig av internett.

  • Jobber med å forbedre sin egen helse og sin personlige økonomi.

  • Hedger investeringer med for eksempel verdifulle metaller eller krypto (dette er ikke et investeringsråd).

  • Bygg eller kjøp et tilfluktssted som for eksempel en hytte i skogen ikke så langt hjemmefra.

  • Lærer seg nye og avanserte teknikker som sveising og metallarbeid eller avansert førstehjelp.

 

Og ikke minst: delta i forumer for beredskap og prepping, for eksempel The Prepareds blog og forum og Siste Skanse på Facebook og Instagram. Prepping er en livsstil, så delta i preppersamfunnet fra tid til annen.