Regler for fornuftig prepping

Siden det er fornuftig å forberede seg på dårligere tider, bør også måten vi forbereder oss på være fornuftig. Dessverre er det mange som begynner med prepping og egenberedskap som følger dårlige råd og tips fra blogger og sosiale medier, og som gjerne blir forvirret av det hele. Etter flere års erfaring med prepping, og erfaring med å undervise andre i prepping, har vi skapt «Regler for fornuftig prepping», som skal bidra til rasjonalitet og verdiskapning. Vi bruker disse reglene når vi skriver artikler, og du bør også bruke reglene når du tar avgjørelser.

Camping i skogen

Siste Skanse samarbeider med The Prepared. Denne artikkelen er opprinnelig publisert på theprepared.com, oversatt til norsk og tilpasset norske forhold av sisteskanse.no.

En av grunnene til at vi grunnla The Prepared er at mange av rådene vi fant på nettet er direkte farlige. De kan også skape mer forvirring og kompleksitet enn nødvendig.

 

Dårlige råd fører til bortkastet tid, bortkastede penger og overdreven angst og frustrasjon. Eller enda verre: Du blir mindre forberedt fordi preppingen din er for komplisert.

 

Prepping bør være:

  • Ansvarlig. Det er klokt og normalt å forberede seg på kriser.

  • Verdifullt. Hele poenget med prepping er at det skal komme deg til nytte, hvis du får bruk for det.

  • Enkelt. Unngå å kaste bort titalls timer på dårlig og forvirrende innhold.

  • Rimelig. De fleste budsjetter skal kunne bidra til en grunnleggende prepping.

  • Sjelefred. Hvil i det at du og dine er forberedt i tilfelle krise.

  • Artig. Det er underholdende og utfordrende å lære seg å bli mer selvstendig og uavhengig. Det er omtrent som speideren for voksne.

 

Regler for fornuftig prepping:

 

  • Du kan ikke forutse hva som kommer til å skje. Unngå tunnelsyn, og hold deg unna hysteriske diskusjoner på sosiale medier.

  • Data (forskningsbaserte opplysninger) og fornuft bør alltid seire over meninger og upraktiske ideer.

  • Bruk 80/20-regelen for å sette fokus på de rette tingene og få mest verdi ut av preppingen din.

  • Det er umulig å være 100 prosent forberedt på alle slags scenarioer.

  • God prepping er en blanding av utstyr, forsyninger, evner, kunnskap, øvelse, planlegging, samfunnet og deg selv.

  • For at du skal få godt utbytte av utstyret og evnene dine må alt være så enkelt, praktisk og pålitelig som mulig. Det du har forberedt alltid skal være tilgjengelig. Det er dumt å bruke dedikert utstyr til flere oppgaver samtidig (for eksempel å ta med maten fra fluktsekken på campingtur...).

  • Unngå å pugge lister og instruksjoner. Bruk heller tiden på å tenke konseptuelt og kjøp utstyr som lar seg bruke i flere ulike sammenhenger. Da kan du improvisere og tilpasse deg forskjellige situasjoner.

  • Du kan preppe på ethvert budsjett, men du får det du betaler for. Når det gjelder utstyr som kan redde livet ditt, er det best å kjøpe det som kanskje koster litt, men som fungerer når du trenger det.

  • Vær stolt av at du gjør det du kan for å være forberedt og selvberget. Del prepper-innstillingen med familie, venner og naboer.

  • Prepping skal ikke overta livet ditt eller gjøre tilværelsen dyster. Ha kontroll på hvor mye tid, penger og energi du legger i preppingen.

Vanlige eksempler på hvordan de fornuftige prepper-reglene kan bidra i grunnleggende avgjørelser

 

En vanlig feil mange gjør når de tenker på den best mulige sammensetningen av utstyr i en fluktsekk (bug out bag), er å pakke for mye. Da får du en sekk som er stor, tung og iøynefallende.

 

Vi har sett folk pakke 20–45 kilo utstyr i en sekker som langt på vei overstiger 60 liter – pyntet med diverse taktiske millitærmerker og kamuflasje.

 

Preppingen din skal være praktisk og anvendbar – ellers kan det omtrent være verre enn ikke å ha forberedt noe. Har du noen gang gått mer enn en mil med en sekk som veier over 30 kilo? Med begrenset tilgang til drikkevann? Spør enhver soldat – det er uutholdelig.

 

Utstyret ditt må være pålitelig for at du skal kunne bruke det. I en krise fungerer ikke hjernen vår optimalt, og vi bør gjøre ting så enkelt som mulig for oss selv – derfor er det viktig at fluktsekken alltid er pakket og klar. Når hvert sekund teller, kan du ikke rote rundt etter utstyr som ligger spredt over hele huset.

 

Du kan ikke forutse hva som vil skje når, hvor du er, hvem du er sammen med, om det er sommer eller vinter, dag eller natt, om du er skadet, om veiene er farbare og så videre.

 

Noen forsvarer kanskje en tung fluktsekk med å si: «Planen min er å legge den i bilen og kjøre til fluktstedet mitt (bug out location)...»

 

Kan vi få låne krystallkulen du ser fremtiden i?

 

Og de fortsetter: «Hva så hvis sekken er for tung? Hvis jeg må, så tar jeg bare ut litt av vekten.»

 

Men tenk om du ikke har tid til det, men må løpe nå?

 

Dårlig planlegging betyr kanskje at du har kjøpt to ulike produkter som gjør to ulike ting der du kunne ha kjøpt ett produkt som gjorde begge deler. Hvilken del av utstyret skal du fjerne fra sekken for å spare vekt? Kanskje fylte du også sekken med tung hermetikk fremfor mat som er bedre egnet på tur?

 

Fluktsekken din skal være slitesterk og anonym. Å spare noen hundrelapper på å kjøpe en billig etterligning vil neppe være verdt det, hvis sekken din faller fra hverandre i felt. Du vil ikke løpe rundt med en taktisk militærsekk som skriker «jeg har masse forsyninger» eller en oransje sekk som er umulig å gjemme.

 

Du kan ikke forutse hva som vil skje

 

Mange preppere legger detaljerte planer eller overinvesterer i spesialutstyr samtidig som de overser åpenbare hull i forberedelsene. Hva er poenget med å være superforberedt på en solstorm dersom du ikke kan håndtere en skogbrann?

 

Det viktigste du gjør er å tenke gjennom hva som med størst sannsynlighet kan skje i nærområdet ditt.

 

Bor du i bratt terreng? Da bør du ta høyde for rassikring og kanskje rette preppingen din mot det – etter at du har dekket det grunnleggende med utgangspunkt i 80/20-regelen. Bor du innerst i et dalføre? Da har du kanskje god tilgang på drikkevann, men samtidig kan det være vanskelig for nødetatene å nå deg i en krise.

 

Du kan ikke forutsi hva som vil skje når, hvor du vil være i en krisetid eller egentlig noen andre omstendigheter. Kanskje handler du matvarer når skogbrannen sprer seg eller kanskje får du spabehandling og er pakket inn i gjørme og ansiktsmaske. Kanskje er du på familieferie eller på skitur på fjellet – dag, natt, alene, med fremmede, på bussen, beruset, med bilen på verksted eller kanskje du ligger hjemme med brukket bein... Hvem vet? 

 

Mange har også for vane å feilberegne tiden. Nettopp derfor mener vi at produkter som gjerne markedsføres som 72-timers-sekker har sine svakheter. Av samme grunn er vi uenige med dem som pakker ulike fluktsekker tilpasset ulike tidshorisonter, for eksempel en sekk som ikke inneholder koke- eller fangstredskaper, men som inneholder ferdigmat, og en annen sekk som har utstyr for jakt og fangst, men som ikke inneholder mat som er enkelt tilgjengelig.

 

Poenget er at hvis du pakker for 72 timer, så tar du avgjørelser (for eksempel om mat) som gjør deg mindre forberedt på situasjoner som varer mer enn timene du pakket for.

 

Det kan være praktisk med tidsstyring, men ikke la tidsaspektet styre deg.

Prepping skal være så enkel og praktisk som mulig

 

Hjernen vår fungerer annerledes under kriser. Av og til kan det være til det bedre, som at sansene våre blir skjerpet og vi løper raskere. Men andre ting går det dårligere med, som hukommelsen vår og evnen til å ta rasjonelle avgjørelser når det gjelder som mest.

 

Derfor (og fordi vi tross alt ikke kan spå om fremtiden) er det viktig at preppingen vår er enkel og praktisk. Med andre ord: Jo mindre du trenger å huske og tenke på underveis, dess bedre vil det gå.

 

Hvis 10-åringen din plutselig må bruke noe av utstyret ditt uten noen gang å ha sett det før... Vil han eller hun klare det? Tenk om barna må koble til generatoren? Og hvis armen din er skadet – evner du å stramme tourniqueten din med én hånd?

 

Praktiske hensyn påvirker mange av produktanmeldelsene og guidene på The Prepared. Ikke bare på den måten at vi anbefaler et produkt fremfor et annet, av og til kan det også være at vi unngår enkelte produkter (eller evner vi bør lære oss) i sin helhet fordi det er for upraktisk for de fleste og det kan kreve spesiell trening eller opplæring.

 

Kanyler for å lette trykket ved en punktert lunge (ventilpneumothorax) er et godt eksempel. Slikt utstyr er standard utrustning i militære førstehjelpspakker (IFAK, individual first aid kit), og soldater får opplæring i hvordan dette utstyret skal brukes. Men for folk flest blir det for upraktisk – og det kan være direkte skadelig om du bruker utstyret feil. Derfor anbefaler ikke vi det.

 

God prepping er alltid klart

 

Hjernen vår har sine begrensninger. Det er derfor Steve Jobs aldri la frem mer enn tre hovedpoenger i de berømte presentasjonene sine. Hvis du befinner deg i en raskt eskalerende krise, og adrenalinet raser i kroppen, så skal det mye til for at du klarer å tenke klart.

 

Derfor, og fordi vi ikke kan forutsi hva som vil skje, er det viktig at preppingen vår alltid er klar og tilgjengelig. Det er enklere sagt enn gjort. Livet kommer som regel i veien – kanskje var du i gang med å oppdatere batteriene i nødutstyret ditt, men så ble du avbrutt midt i prosessen og plutselig ligger utstyret spredt over alt.

 

De fleste av oss har et begrenset budsjett å forholde oss til, og folk flest hater å kaste bort penger. Dermed kan vi lett tenke: «Jeg vil ha en fluktsekk, men jeg har jo allerede en sekk som jeg bruker på reise. Da kan jeg jo bare bruke den dersom behovet skulle oppstå ...»

 

Som regel vil slike tanker gjøre mer skade enn godt. I et scenario der du får bruk for fluktsekken din, så er jo selve verdien i fluktsekken nettopp det at den er ferdig pakket og klar til bruk – uten at du trenger å tenke på hvor du har lagt alt det utstyret du gjerne skulle ha pakket.

 

Det er dum å tro at du er tilstedeværende nok – og har tid nok – til å pakke fluktsekken i samme øyeblikk som du får bruk for den.

 

Men la oss vende tilbake til det praktiske aspektet ved preppingen. Det kan oppstå situasjoner der det er ok å bruke utstyr om hverandre. Hvis du for eksempel skal på tur – og vil ta med deg drikkeflasken med filtersystem fra fluktsekken – så er selvsagt det greit. Bare husk å legge den tilbake så fort du er hjemme. Bonusen er at du også får testet utstyret ditt slik at du ikke bare vet at det virker, men også hvordan det virker, om det går ut på dato og så videre. Poenget er bare at du må ha disiplin og orden i systemene dine.

 

Byggesteiner med høyest mulig utnyttelse

 

Høyest mulig utnyttelse betyr at du med minst mulig innsats får mest mulig verdi. Det inkluderer også teknikker som er enkle å huske og bruke eller produkter som kan utføre flere oppgaver.

 

Det finnes haugevis med lokkesider for prepper med titler som «18 ways you can use zip ties after SHTF» («18 måter å bruke strips på etter dommedag») eller «Hvordan bygge en generator med gamle sykkeldeler».

 

Å forsøke å huske alle måtene du kan bruke en strips på blir selvsagt feil. Hvis verden går under fem år frem i tid, så kommer ikke du til å vri hjernen for å huske den fjortende måten du kunne bruke en strips på.

 

Slike sider bør du unngå fullstendig eller ta en titt og forsøk å få med deg ett godt tips videre.

 

Kanskje ligger den egentlige verdien i å lære at strips er både praktisk og holdbart, og kanskje du burde inkludere strips i utstyret ditt. På den måten kan strips bli en del av den fremtidige problemløsningen. En dag vil du kanskje trenge å improvisere håndjern eller henge opp et rådyr for å flå det.

 

På The Prepared bruker vi tid og ressurser på å lage innhold som lærer deg konseptuelle byggeklosser som gir høyest mulig utnyttelse. Det hadde vært langt enklere å bare slenge ut lister som ikke egentlig er særlig lærerike.

Bruk 80/20-regelen til din fordel

 

Det er flere gode grunner til at 80/20-regelen (Pareto-prinsippet) er berømt. Regelen kommer til syne i alt fra naturen til samfunnet og økonomien med en overraskende høy frekvens og nøyaktighet. For eksempel: 20 prosent av befolkningen bestemmer 80 prosent av politikken, og 20 prosent av leserne poster 80 prosent av kommentarene.

 

80/20-reglen er ypperlig for preppere. Med minimal innsats kan du oppnå en stor nytteverdi. Bare ved å lagre forsyninger (som mat og vann) for to uker, og pakke en fluktsekk, blir du bedre forberedt på en krise enn 80 prosent av befolkningen.

 

Å gå seg fra å være 80 prosent forberedt til å bli 90 prosent forberedt krever derimot langt mer arbeid. Da snakker vi om å investere i solcelleanlegg, installere vannrensesystemer, lagre forsyninger for flere år, ta kurs i avansert førstehjelp og så videre. Alt dette er verdifullt (og gøy), men det krever uforholdsmessig mye tid og penger.

 

Det er umulig å være forberedt på alt. Du vil alltid komme på et eller annet scenario som du ikke er fullstendig forberedt på, og du vil bli gal (og fattig) av å forsøke å nå et nivå som nærmer seg 100 prosent forberedt.

 

Du skal heller ikke henge deg opp i optimaliseringer på mikronivå. Når du googler prepperealterte sider, så vil du finne tusen ulike meninger om det meste. Kanskje ender du med å bli mer forvirret enn da du startet å google. Ved å bruke 80/20-regelen som rammeverk for preppingen, så vil du raskt finne ut hva som er bra nok.

 

Et eksempel: Folk kan diskutere i det uendelig hvilket pistolkaliber som er best egnet for prepping. Et svar som er bra nok, og som følger 80/20-regelen, er at .22 LR er for svakt og .45 er for upraktisk og neppe verdt kapasiteten du mister. Da sitter vi igjen med kaliberne 9mm og .40. (PS: Slike diskusjoner er nok ikke like vanlig i Norge som i Amerika, der denne artikkelen opprinnelig ble publisert.)

 

Etter hvert som du graver deg dypere ned i prepper-verdenen, husk at bare fordi folk diskuterer et eller annet tema, så betyr ikke det at temaet er verdt å diskutere. Når vi ser folk diskutere noe, det være seg prepping eller klima, så antar hjernen vår at debatten er relevant og fornuftig («dette må være et viktig tema der svaret ikke er avgjort!»). Vanligvis er det ikke slik. Eller så er debatten bare relevant for den ene prosenten som har beveget seg langt forbi 80/20-nivået og som trenger et eller annet å nerde videre med.

 

Invester i så god kvalitet som mulig

 

Vi er overbevist om at folk flest bør bruke mer penger på prepping. Faktisk har vi forsøkt å finne data på hvor mye folk bruker på egenberedskap i dag, men vi fant dessverre ikke tall på det. Det forsterker imidlertid inntrykket vårt av at folk flest bruker omtrent null kroner.

 

Trange budsjetter er en realitet for mange av oss. Men du kan bli bedre forberedt på ethvert budsjett – særlig når det gjelder å sikre seg det grunnleggende, som forsyninger for to uker.

 

Noe av det vanskeligste vi gjør er å balansere mellom pris og kvalitet.

 

Når det gjelder prepping får du det du betaler for. Og når vi snakker om utstyr som potensielt kan redde deg og dine, mener vi bestemt at det lønner seg å kjøpe noe dyrt og ordentlig fremfor å spare noen hundrelapper.

 

Forskjellen på en jaktrifle til 5 000 kroner og en rifle til 15 000 kroner kan være at den dyre riflen varer 10 ganger lengre enn den billige. Og den fungerer når du trenger den som mest. Siden vi planlegger for en lang rekke scenarioer, og du antakelig vil ha bruk for riflen gjennom alle sesongene med The Walking Dead i mange år, så er det bedre å investere i kvalitet fra begynnelsen av.

 

Vi forsøker å balansere utstyrsanbefalingene våre med et budsjettvennlig alternativ. Men hvis alternativet er søppel, så inkluderer vi det ikke.

 

Et godt eksempel er håndholdte amatørradioer (ham radio). Den radioen folk flest bør velge koster rundt 65 dollar, og det rimelige alternativet, som faller fra hverandre, koster 20–30 dollar. Det er ikke verdt besparelsen å gå for billigvarianten.

 

Vi har selv testet billigvariantene av radioer, som har fått flest positive anmeldelser på Amazon. De får gjerne fem stjerner fordi folk kjøper produktet, tester det én gang og skriver en hyggelig anmeldelse. Men vi har forsøkt å bruke en slik radio etter at den har stått lagret i tre år. Da vi skulle teste radioen var den død – og umulig å reparere. Heldigvis fant vi ut av det før vi trengte den.

 

Noen ganger kan det motsatte være sant. For eksempel kjøper vi billigvarianter av turkjøkken til friluftsliv – fordi vi aller helst vil ta det med oss ut, teste det under harde omstendigheter, lære hvordan det fungerer og hva det tåler og deretter kjøpe et nytt sett.

 

Hvor mye penger bør du bruke?

Hvis du er helt fersk på prepping, bør du regne med å bruke rundt 8–10 000 kroner på deg selv. En familie på fire kan regne med å bruke 25 000 kroner. Men når du først har brukt såpass mye penger, så trenger du ikke bruke mer enn 500 kroner i året for å holde forsyningene dine og utstyret ved like.

 

Og du trenger ikke bruke alt på én gang. Vi har forklart hva du bør prioritere først i artikkelen «Sjekkliste for egenberedskap i krisetid: prepping for nybegynnere». Dermed kan du kjøpe det viktigste for 400 kroner, spare litt, kjøpe neste ting på listen og fortsette slik. Det er lurt å begynne nå, selv om du bare har 200 kroner.

 

Hvis du lurer på om prepping er verdt det, ta et skritt tilbake og tenk på pengene du bruker på for eksempel bilforsikring eller hjemforsikring. Hvorfor bruke tusenvis av kroner på forsikring, hvis du ikke også bruker penger på å sørge for at familien overlever dersom krisen inntreffer?

 

Etter hvert som du blir mer opptatt av prepping, egenberedskap og selvberging, mener vi at det er greit å bruke 1–2 prosent av inntektene dine hvert år, som en forsikring for familien din og hjemmet ditt. Større investeringer, som å bli selvforsynt med strøm, kan være utgifter som ikke betaler seg før om 30 år.

Del preppingen din med venner og familie, og skjul den for fremmede

 

Det er en utdatert innstilling å mene at du skal være anonym og skjule preppingen din for alle.

 

Vi ser nærmere på historien om hvordan en slik tanke har satt seg i denne artikkelen. Det kan ha sin bakgrunn i anseelse, sosialt stigma eller operasjonssikkerhet (opsec: operational security). Til syvende og sist vil du ikke ha en haug tilfeldige og sultne mennesker utenfor døren din under en krise.

 

Vi inkluderer en mildere form for operasjonssikkerhet som en del av de fornufitge prepper-reglene. Tankegangen har utviklet seg med tiden, og operasjonssikkerhet har en viss betydning for avgjørelsene våre.

 

Ovenfor kan du lese om hvorfor heftige militærsekker og sekker i sterke farger er mindre egnet som fluktsekker. Hvis situasjonen blir så ille at alt du har for å overleve er pakket i én sekk, så vil du helst kunne være en del av mengden og ikke minst bør du kunne gjemme sekken din dersom du trenger det.

 

Det finnes også mange eksempler på at man stiller bedre forberedt som del av en gruppe. Selv om du foretrekker bare å tenke på deg selv (som jo er ok), så vil du kunne tjene på å inkludere flere mennesker i den innerste sirkelen din.

 

For eksempel: Naboene dine kan se at du tidvis legger våpenbagen i bilen på vei til skytebanen eller jakt. De ser solcelleanlegget på taket ditt, og grønnsakene som vokser i hagen. Og når de snakker med deg om hverdagslige ting eller politikk og samfunn, så skjønner de at du er en oppegående person som forstår verden og kan ta vare på deg selv.

 

Dermed, når SHTF, kommer de antakelig til å banke på døren din selv om de ikke er klar over at du har forsyninger for 10 år i kjelleren.

 

Du kan gjøre preppingen din mer effektiv ved å redusere sannsynligheten for at folk rundt deg saboterer planene dine eller forsøker å ta forsyningene dine fra deg. I en gruppe kan man også hjelpe hverandre med utstyr og reparasjoner.

 

Fordelen ved å oppmuntre andre til å begynne med prepping, selvberging og egenberedskap er større enn faren for at de vil utnytte deg under en krisetid.

 

Data bør (nesten) alltid overstyre meninger

 

Det virker kanskje åpenbart, men en slik innstilling er ofte fraværende i prepper-samfunnet.

 

Det er en grunn til at de samme debattene gjentar seg gang på gang og at det finnes 3,8 millioner googletreff på «best bug out bag» (beste fluktsekk).

 

Da prepping først ble en greie, og folk startet blogger og YouTube-kanaler, så handlet det mest av alt om å gi personlige råd som: «Dette putter jeg i fluktsekken min, derfor bør du gjøre det samme ...». Og det er jo et ålreit sted å begynne, men det har samtidig skapt så mye støy at det er vanskelig å finne det korrekte svaret når man lurer på noe.

 

Vi har sett populære bloggere anbefale hermetisk suppe på boks til fluktsekken, noe som jo er en dum ide. Men folk leser innlegget, antar at det stemmer og går videre.

 

The Prepared ble grunnlagt med utgangspunkt i at anbefalingene våre skal være basert på den beste forskningen og de beste dataene, erfaringene og ekspertrådene som er mulig å oppdrive. Noen sier at vi er smågale, men vi vil finne de beste svarene og dele dem med deg.

 

Du bør ha en kritisk innstilling uansett om du leser artikler på denne siden eller andre steder på nettet. Hvis du er uenig med oss, har spørsmål eller mener vi mangler noe vesentlig, så vil vi gjerne høre fra deg.

 

Prepping skal ikke overta livet ditt – eller gjøre det verre

 

Preppere er engasjerte og lidenskapelige, nettopp noe som gjør prepping artig.

 

Men problemet med lidenskap er at man kan bli så opphengt at lidenskapen tar over tilværelsen og økonomien. Eller man blir så redd at man ikke klarer å nyte det livet man har i dag.

 

En gang fikk vi et spørsmål: «Ved å forberede dere, innrømmer dere ikke nederlag i en tid der vi mest av alt trenger flinke folk som bidrar til å løse utfordringene før de blir til kriser?». Det er et betimelig spørsmål. Men problemløsning og det å være forberedt utelukker ikke hverandre.

 

Vi skal håpe på det beste, men forberede oss på det verste. Du både bør og skal gjøre det du kan for å bidra til at verden blir et bedre sted. Likevel: Det er ikke hyklersk å samtidig ha en reserveplan. Det er smart.

 

Sett av en ansvarlig mengde tid, penger og innsats på preppingen. The Prepared forsøker å hjelpe deg ved å publisere færre, men verdifulle artikler. Ikke det vanlige innholdssøppelet du finner mange andre steder. Artiklene våre er opptil ti ganger lengre enn en gjennomsnittlig blogpost, men kunnskapen kan faktisk spare deg for mye tid på lang sikt.

 

Klar for å begynne? Les artikkelen «Sjekkliste for egenberedskap i krisetid: Prepping for nybegynnere».