Beredskapslager

Vi bør alle ha et beredskapslager hjemme. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) oppfordrer til en helt grunnleggende prepping med sin liste over ting man bør ha hjemme. Og det skulle naturligvis bare mangle, all den tid norsk beredskap i øyeblikket er tuftet på at den enkelte sørger for seg selv i en krisetid. I Norge har vi ikke ressurser til fellesskapet, som mat og vann, på lager. I denne artikkelen går vi gjennom DSBs liste over hva du burde ha av forsyninger.

Bilde av hermetisert mat – matlager i tilfelle krise
  • Vær snill og solidarisk: Alt i denne listen skaffer du deg i rolige tider – når det ikke er mangel på noe.

  • DSB tar utgangspunkt i at du skal klare deg i 3 dager – det bestemmer mengden varer du skal lagre, hvis du følger DSBs liste.

  • Et viktig poeng: DSBs tredagersgrense er mer eller mindre tilfeldig. Et bedre råd: Lagre vann, mat og utstyr for minimum 14 dager.

Vann

 

Du skal lagre tre liter vann per person per dag. Er du alene, lagrer du dermed ni liter vann. Er dere en familie på fire, lagrer dere 36 liter vann. Dette er naturligvis et minimum. Tredagersgrensen til DSB er mer eller mindre tilfeldig. Jeg mener at 100 liter vann er et minimum for en familie.

To pakker knekkebrød per person

 

Knekkebrød er næringsrikt, og det holder seg lenge. Det er derfor DSB anbefaler knekkebrød. Poenget er naturligvis at du skal ha tilgang på mat som tåler å stå på hylla i et beredskapslager. Minuset med knekkebrød er at matvaren får et forholdsvis stort volum i forhold til vekt. Det betyr at knekkebrød tar mye plass per kalori sammenlignet med andre alternativer. Noe som igjen betyr at knekkebrød kanskje ikke er det du pakker med deg i en sekk, hvis du må forlate hjemmet.

 

Knekkebrød er en utmerket matvare å ha i beredskap hjemme. Kjøp noen ekstra pakker neste gang du er på butikken!

En pakke havregryn per person

 

Havregryn er et utmerket kornslag – du kan spise det både kaldt og varmt. Det metter godt og har mange viktige næringsstoffer. Minuset med havregryn er at kornslaget har en del fett i seg (omtrent 5 prosent). Fettet er av det sunne slaget, men fett betyr også at havren kan harskne når du lagrer det.

 

For å være på den trygge siden kan det lønne seg å rullere havregrynet du lagrer. Det er spesielt enkelt, hvis du spiser havregryn til vanlig. Hver gang du kjøper en ny pakke havregryn bytter du den ut med den eldste pakken i matlageret ditt.

 

Dersom du vakumpakker havregrynet og lagrer det mørkt og kjølig, vil det ta lenger tid før det harskner.

 

Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

 

Vi har ikke det største utvalget av middagshermetikk i Norge. Det er gjerne lys og brun lapskaus, Sodd eller spagettigryte. Næringsinnholdet i hermetikken er heller ikke veldig høyt i forhold til vekt. Men hermetikk er varmebehandlet, og det betyr at du kan lagre hermetikken lenge uten at den blir dårlig. Det er viktig. Kjøp og spis om 20 år (hvis du tør eller er sulten nok).

 

Frysetørret mat har gjerne et høyere næringsinnhold per gram enn hermetikk. Utvalget av middagsretter er også større. Du trenger imidlertid varmt vann for å tilberede retten og prisen er gjerne noe høyere enn for hermetikk.

 

I teorien kan også hermetikk lagres lengre, men en tett pose Real Turmat bør tåle mange år i skapet. (Se noen spise 14 år gammel frysetørret torskegryte uten å bli dårlig.) Hvorfor ikke bytte ut hvert tiende år? Eller dersom du spiser tørrmat ute på tur, så rullerer du bare etter hvert som du trenger det.

 

Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person

 

Det enkle svaret på hvilket pålegg du bør lagre er: makrell i tomat. Det er svært næringsrikt, inneholder sunt fett og gir deg D-vitaminer, som mange av oss trenger om vinteren eller hvis vi er mye inne. Makrell i tomat er hermetisert og vil tåle flere år på hylla.

 

Den klassiske leverposteien på Stabburets gul boks er også hermetisert og tåler mange år i matlageret. Kjøp begge deler og bytt ut hvert fjerde år. Da er du på den sikre siden.

 

Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

 

Her snakker vi mest av alt om kos. Dette er matvarer med forholdsvis kort holdbarhet. Et eventuelt lager krever at du bytter ut matvarene med jevne mellomrom.

 

Hvorfor ikke holde seg til rent sukker? Sukker vil antakelig gi deg nesten like mye glede som sjokolade i en krisetid, og det kan lagres omtrent evig så lenge du holder pakningen fri for fukt og skadedyr. Kjøp heller noen kilo sukker for å ha i beredskap og hold deg ellers med sjokolade, kjeks og nøtter i det vanlige matskapet (klarer du ikke å snikspise?).

 

Og når vi først er inne på kosen, hvorfor ikke sette av et par bokser frysetørret kaffe?

 

Medisiner du er avhengig av

 

Bruker du medisiner fast? Da sørger du for å bygge deg opp et forråd i perioder der det ikke er medisinmangel. Se an utløpsdatoen på medisinene og snakk med legen din. Kanskje vil medisinene tåle lagring vesentlig lenger enn det som er oppgitt på emballasjen.

 

Du kan for eksempel ha medisiner for 6 måneder på lager og deretter hente nye medisiner som du rullerer i medisinlageret. Bruk de eldste pakkene først, men sørg for å fylle på med nye resepter.

 

I tillegg til medisiner du er avhengig av, bør du ha smertestillende, betennelsesdempende og febernedsettende på lager. Noen pakker Ibux og Paracet gjør susen.

 

Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

 

Hvis du har en vedovn eller peis, så har du varme dersom strømmen går. Du skal imidlertid også huske på at du må ha nok tørr ved på lager. Beredskapslageret av ved bør komme i tillegg til den ordinære vedstabelen.

 

Dersom du ikke har peis eller vedovn, skal du kjøpe en gass- eller parafinovn som er beregnet for bruk inne. Det betyr at du også må ha nok gass eller parafin til å drive ovnen.

 

Å flytte kullgrillen eller gassgrillen utenfra og inn er ikke en god løsning. Det kan fort ende med kullosforgiftning. Ikke gjør det.

Grill eller kokeapparat som går på gass

 

Grill eller kokeapparat kommer i tillegg til varmekilden i punktet ovenfor. Grill er først og fremst til bruk utendørs. Da står vi igjen med kokeapparat. Større kokeapparater som er beregnet til hyttebruk går som regel på gass. Har du en gassgrill, kan du gjerne bruke den samme gassbeholderen til det store kokeapparatet.

 

Som beredskapsverktøy kan det imidlertid være hensiktsmessig å vurdere et mindre apparat, kanskje også et som du kan pakke med deg i en sekk. Det trenger ikke å gå på gass. Et godt alternativ er for eksempel et Trangia stormkjøkken med rødspritbrenner. Eller såkalte multifuelbrennere. Slike apparater kan gå på en rekke ulike brennkilder, som bensin og parafin i tillegg til gass. Sett apparatet på noe ildfast og lag mat på kjøkkenet uten strøm. Rødsprit er enkelt å lagre (også i kjelleren der du ikke skal lagre gass) og varer tålelig lenge.

 

Et stormkjøkken kan du også bruke hvis du er ute på tur. Alternativet til rødspritbrenneren er en enkel og bærbar gassbrenner. (Bare husk å lagre gassen på rett måte – ute i garasjen eller øverst i huset, ikke i kjelleren.)

 

Er du ute etter den raske og enkle avgjørelsen som ikke tar for stor plass og du ikke ser for deg å bruke stormkjøkkenet ute på tur? Kjøp et Trangia stormkjøkken (her følger egnede gryter og slikt med) som går på gass. Er det fare for at du må bruke stormkjøkkenet i minusgrader? Kjøp med ekstra gass som er beregnet for vinterbruk. Vil du være ekstra forsikret? Kjøp med en rødspritbrenner til stormkjøkkenet.

 

Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe

 

Det enkleste svaret på hva du bør skaffe deg under dette punktet er: tre–fire pakker telys. Husk fyrstikker oglighter. Når telys og opptenning er i hus, kjøp en lommelykt som går på oppladbare batterier.

 

Parafinlampe er ikke like praktisk som en lommelykt, men det er veldig hyggelig, og du kan bære den med deg rundt omkring i huset. Og når batteriene er tomme og strømmen ikke er kommet tilbake, så får parafinlampen straks en langt mer praktisk rolle enn før. Lys er viktig. Ikke spar penger på dette punktet.

 

Fyrstikker eller lighter

 

Dette er ikke komplisert. Kjøp mange pakker fyrstikker og flere lightere. Punktum. Hvis du vil utvide mulighetene ytterligere, kan du også kjøpe et par sett med tennstål. Det kan du bruke både til peisen og til gassbrenneren din.

 

Varme klær, pledd og sovepose

 

Varme klær er i praksis ensbetydende med ull. Ullundertøy og ullgenser. Og dunjakker. Votter og lue. Strengt tatt vanlig bekledning for å være ute en dag i en norsk vinter.

 

Pledd er ullteppet i sofaen. Slike kan man ha flere av.

 

Sovepose er det ikke alle som har. En sovepose i beredskapssammenheng bør være varm. Det betyr at du skal kjøpe en vintersovepose. Den kan være rimelig og fylt med syntetisk isolasjonsmateriale eller den kan være dyr og fylt med naturlig dun. 3-sesongs sovepose betyr en sovepose som er beregnet på bruk vår, sommer og høst. 4-sesongspose er varmere. En ren vinterpose er varmest.

 

Temperaturanbefalinger for soveposer er gjerne oppgitt i komfort og kuldegrense. Jo mindre erfaring du har med å sove ute eller i tilsvarende kulde inne, dess varmere sovepose vil du ha. Min erfaring er at temperaturgrensene gjerne kan tolkes litt som kjørelengde for elbiler – under optimale forhold og med rett person i posen, så er kanskje grensene nøyaktige. Ellers ikke. I praktisk bruk kan det dog lønne seg å kjøpe noe som er varmere enn du tror du får bruk for. Minuset med en vinterpose er også at den fungerer best på vinteren. Om sommeren blir den rett og slett for varm. Skal du ha en sovepose som passer til alle årstider i Norge, så blir det i praksis to soveposer.

 

Husk: Bruker du soveposen hjemme og har madrasser tilgjengelig? Bra. Trenger du å ta med deg soveposen ut? Da må du ha et liggeunderlag. Det kommer ikke så godt frem av DSBs liste. Varmetapet til bakken er enormt. En sovepose blir nærmest ubrukelig uten et liggeunderlag. Kjøp et tykt liggeunderlag som også er beregnet for den kalde årstiden. Isolerte, oppblåsbare liggeunderlag er gjerne de varmeste, men de tåler mindre enn faste underlag i celleskum eller celleplast. De er også dyrere og krever mer arbeid og reparasjonsdeler. Har du få eller ingen friluftslivambisjoner? Gå for et underlag i celleplast. Ikke kjøp sovepose uten liggeunderlag. Produktene hører sammen.

 

Førstehjelpspakke

 

De fleste av oss har liten praktisk erfaring med førstehjelp. Kunnskap er kanskje det viktigste for dette punktet. Dersom du ikke når nødetatene på telefonen, må du kunne håndtere en situasjon på egenhånd. Førstehjelpsutstyr er bare til hjelp, hvis du vet hvordan du skal bruke det. Så lenge nettet er tilgjengelig finnes en rekke ressurser der.

 

Har du ikke tid til å gå på et førstehjelpskurs? Se noen videoer på YouTube eller les et par artikler på nettet. Førstehjelp kan gjerne handle om såkalt HLR, som er hjerte- og lungeredning. Det er hjertekompresjoner, som bidrar til å holde noen i live frem til mer kvalifisert hjelp ankommer. Du trenger ikke noe utstyr for å utføre HLR, bare vilje og et minimum av kunnskap.

 

Utover HLR handler førstehjelp gjerne om å stoppe store og små blødninger og utstyret i ferdige førstehjelpspakker er gjerne siktet inn på blødninger og sårskader. Det som gjerne ikke er en del av standard førstehjelpspakker er en turniquet. Verkøtyet er laget for å stoppe store blødninger som kan livet av et menneske i løpet av få minutter. Bruk en time eller to på nettet og les deg opp. Antakelig lærer du nok til å redde et liv. Og kjøp det helt grunnleggende utstyret og ha det tilgjengelig.

 

Hvis kvalifisert hjelp er langt unna, er det som regel bedre å gjøre noe enn ikke å gjøre noe. Trøst kan også være førstehjelp.

 

Batteridrevet DAB-radio

 

Ideelt sett finner du en liten radio med godt mottak og som også tåler en støyt eller fuktig vær. Kanskje har den til og med en sveiv og solceller? Utvalget er ikke særlig stort. I verste fall finner du en DAB-radio som er billig, men som fungerer. Prislappen starter på cirka 300 kroner. Husk batterier. Og kjøp mange av dem.

 

Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen

 

Hva har du i huset som går på batterier? Og hvilken type batterier trenger disse tingene? Som regel er det AA og AAA-batterier vi bruker mest dersom enehtene våre ikke har et internt batteri. Kjøp et lite lager og ruller etter hvert som du bruker dem opp. De eldste batteriene går i fjernkontrollen, de nyste batteriene går i beredskapslageret.

 

Batteribanker er en grei backupløsning til å lade mobilen eller annen elektronikk som ikke krever for mye strøm. Selv har jeg god erfaring med Goal Zero. Det er ikke det billigste merket, men det fungerer. Med en Goal Zero Sherpa 100PD kan jeg lade både mobilen, smartklokken og en bærbar datamaskin. Hvis du ikke bruker batteribanken i det daglige, skal du sjekke strømmen ved jevne mellomrom (hver andre måned) og sørge for at enheten er ladet.

 

Hvis du har bil, så har du antakelig allerede en kabel som gjør at du kan lade mobilen din. Hvis ikke, kjøper du en slik kabel og lar den ligge i bilen.

 

Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

 

Det er ingen grunn til å overdrive hygienen selv om strømmen går. Vi trenger ikke å vaske hendene mange ganger om dagen eller sprite oss etter å ha tatt i et dørhåndtak. Men noen pakker våtservietter og en flaske eller to med desinfeksjonsmiddel tar ikke så stor plass i beredskapslageret. Og grunnleggende hygiene er viktig for å unngå sykdom og magesjau. Hvis du har et stormkjøkken som går på rødsprit, kan du jo også bruke rødspriten som desinfeksjonsmiddel.

 

Tørke- og toalettpapir

 

Toalettpapir er tørkepapir. Du trenger ikke begge deler. Ha et lite lager dopapir, og hvis du må forlate huset, ta med en rull i sekken (pakket i en plastpose). Toalettpapir er en luksus du ikke tenker så mye over før du mangler det.

 

Litt kontanter

 

Litt kontanter er bedre enn ingenting. Mer kontanter er bedre enn litt. Ta ut et sted mellom 5 000 og 20 000 kroner – alt ettersom hva du har muligheten til. Ha pengene i små seddelverdier, for eksempel 50-, 100- og 200-lapper. (Dersom du må bruke kontanter, er det ikke sikkert at handelspartneren din kan eller vil veksle.) Pengene lar du ligge på et trygt sted. Ikke bli fristet til å bruke av beholdningen selv om det tidvis kan være praktisk i hverdagen.

 

Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging

 

Drivstoff lagrer du i beholdere egnet for drivstoff. Det senker brannfaren og forlenger levetiden. Hverken diesel eller bensin har ubegrenset levetid, det kommer an på hva slags bensin eller diesel du kjøper (kanskje snakker vi bare om noen måneder). Igjen vil en rullering være hensiktsmessig. Hell eldre kanner drivstoff på tanken med jevne mellomrom og fyll på etter hvert. Pass på å ikke bruke for gammelt drivstoff i bilen, i verste fall vil motoren stoppe.

Beredskapslager – har du kontroll?

Og der var vi gjennom listen over hva du bør ha i beredskap hjemme. Det krever ikke veldig stor innsats for å komme gjennom listen og sikre seg et minimum av forsyninger og utstyr for en mulig krisetid. Sett av en dag og få det hele i orden i en fei, eller sørg for én ting i uka og bygg det et beredskapslager over tid. Men gjør det. Det er trygt. Og solidarisk – hvem tror du vil hjelpe deg når det virkelig trengs? Naboen?

Les mer

Fortsatt usikker på om det er verdt innsatsen med et beredskapslager? Finn ut av det på artikkelsiden vår.